Jeg har forstått at det er gjort et bra stykke arbeid med å konvertere til a-endelser (se http://drupalnorge.no/innlegg/forum/innlegg-999). Arbeidet er ikke komplett i d6 kjernen, men det er likevel ganske bra gjennomført. Brannfakkel: Jeg synes ikke vi skal følge denne linjen videre. Den er anbefalt av velrennomerte skolelinux, men det finnes et par vektige grunner til å heller blande former eller benytte -en:
1. Profesjonelle oversettelsesbyråer følger ikke denne linjen, men bruker «lenken» fremfor «lenka», «godkjenningen» fremfor «godkjenninga», osv.
2. De store norske avisene bruker nesten utelukkende -en
3. Programmene på min maskin følger heller ikke denne strenge linjen
Resultatet er i mine øyne at dersom man benytter a-endelser konsekvent, oppleves resultatet mindre profesjonelt.
Hva synes dere?
Comments
Profesjonelt vs konservativt
Hei!
Flott at du vil være med å oversette - og har meninger.
Jeg skjønner at du ikke er ute etter at vi skal lage en riksmåloversettelse, men det er mulig at det du ønsker er "Norwegian Bokmål (konservativ)". Jeg vet flere åpen kildekode-prosjekter som har to tyske oversettelser pga en rettskrivningsreform de siste årene.
Som vanlig hevder jeg ikke at jeg prater for andre enn meg selv.
Takk, hyggelig!
Takk, hyggelig!
1. Målet er vel å finne det som er mest vanlig i profesjonell sammenheng, så godt det går.
2. Hehe, Dagbladet burde absolutt ha flere a-endelser...men til og med db.no skriver "forsiden"; se title tag :)
3. Med streng linje, mener jeg uten frihet til å gjøre unntak.
Jeg tror kanskje vi ender nærmere andre offentlige medier ved å ta utgangspunkt i en mer "konservativ" linje.
Ikke -a overalt
Perandre:
«Resultatet er i mine øyne at dersom man benytter a-endelser konsekvent, oppleves resultatet mindre profesjonelt.»
Det vi ble enige om da vi diskuterte dette var ikke å bruke a-endelser konsekvent, men å følge normalen i http://i18n.skolelinux.no/retningslinjer.html#destHeader6 . Der står det en del en-endelser også, blant annet «siden» :-)
Jeg synes det er greit å holde seg til Skolelinux-normalen fordi det sparer oss for diskusjoner om hvert enkelt ord. Selv bruker jeg a i flere ord enn de på lista, du bruker det i færre. Det er greit om vi slipper å diskutere hvert tilfelle, men kan nøye oss med å ta opp de som mangler på lista.
«Gruppa»/«Gruppen» står forresten ikke der, men siden «grupperinga» har a-endelse har jeg brukt det for grupper i Organic groups-sammenheng.
Jepp
Da er det altså fritt for å flette inn noen -en endelser her og der. Det viktigste er at ting blir oversatt etter beste evne, og her er folket godt i gang. Keep it up.